Avhandlinger og avføringsprøver

Jeg tenker på eksamensbesvarelser og bachelor- og masteravhandlinger som avføringsprøver: De er helt uinteressante i seg selv, ut over det de kan fortelle oss noe om en foregående prosess vi ikke har direkte tilgang til. 

Fordøyelsesprosessen er viktig for næringsopptak, og sikkert en masse annet som vi bare så vidt har begynt å skrape i overflaten av. Den er uendelig viktigere enn det synlige produktet som kommer ut til slutt. Å kalle avføringen “produktet”, er uansett misvisende. “Produktet” av prosessen, hvis den har vært god, er en sunn kropp.

På samme måte tenker jeg om læringsprosessen i utdanning. Det er den som er det viktige, ikke eksamensbesvarelsen eller avhandlingen. Disse er bare interessante i den grad de kan gi de som leser den noen hint om den foregående prosessen. Det egentlige målet med prosessen er å tilegne seg ferdigheter man ikke hadde tidligere.

Å automatisere deler av den prosessen for at avhandlingen eller besvarelsen skal se bedre ut, er som å legge andres avføring til din egen før du sender inn prøven. Helt meningsløst. Hva håper du skal skje? At noen skal si “Å, så fin bæsj du har, nå ble vi alle skikkelig imponert her!”? Det er en form for forurensing som gjør hele opplegget bortkastet. 

Det er noe å huske på både for de som leverer en besvarelse eller avhandling, og de som skal vurdere den. Det eneste poenget med den, er å gi noen pekepinn på den foregående prosessen.