Bibliotekartirsdag: David Hume

Velkommen til Bibliotekartirsdag!

Dette er David Hume.    

David ble tvunget av familien sin til å studere juss, men han likte det ikke. I hemmelighet leste han i stedet klassiske forfattere som Virgil og Cicero. Han hadde imidlertid ikke mulighet til å låne bøker ved universitetsbiblioteket, på grunn av en temmelig streng utlånspolitikk.  

Med jusstudiene gikk det som det gjerne gjør når man ikke leser pensum. Men David gav ikke opp interessen. Uten penger til å fortsette studiene forlot han Skottland, og dro til byen La Fleche nordvest i Frankrike for å kunne bo i nærheten av jesuittenes enorme bibliotek der. Dette var gull verdt for en ung mann som likte å lese, så lenge han fikk bestemme bøkene selv. Herfra gav han ut en fin avhandling om menneskets natur, og et par andre bøker som det ikke gikk like bra med..  

Han jobbet en tid som huslærer for en eksentrisk greve mens han forsøkte å få jobb som professor i filosofi ved ulike universiteter. Ingen ville ha ham.   

I 1752 fikk David jobb som bibliotekar for juridisk fakultet i Edinburg, på den tiden Skottlands største bibliotek. Her hadde han endelig tilgang på alt han trengte for å skrive en bok om Englands historie, som var det han hadde aller mest lyst til å gjøre.  

Karrieren tok nok en vending på begynnelsen av 1770-tallet, da det ble kjent at David hadde gått til innkjøp av litteratur som satte universitetsledelsen i dårlig lys. Det var ikke sånne bibliotekarer de ville ha ved Universitetet i Edinburg! Han var uansett ferdig med å skrive den nevnte boka si, og det varte ikke lenge før han selv sa opp jobben.  

Bøkene til David ble mer populære senere enn de var i hans samtid, og de er i dag å finne på en rekke pensumlister. Noe som ironisk nok betyr at han neppe ville lest dem.