Bibliotekartirsdag: Zenodot fra Efesos
Velkommen til Bibliotekartirsdag!
Dette er Zenodot fra Efesos. Kanskje.
Omkring 300 f.Kr. grunnla Ptolemaios I Soter, filosofen Aristoteles hengivne elev, det sagnomsuste biblioteket i Alexandria. Alexandria var et snasent sted å være bibliotekar, for Egypt drev storproduksjon av den tids mest fremtidsrettede informasjonsteknologi: papyrus til å skrive på!
Biblioteket i Alexandria hadde en rekke flotte bibliotekarer (naturlig nok – hva ellers skulle kunne gjøre det så sagnomsust?), og en av de fremste var Zenodot.
Zenodot var opprinnelig fra Efesos, men han må ha hatt noe utfartstrang, for man hører først om ham som førstebibliotekar i Alexandria i perioden 282-260 f.Kr.. Sammen med sine kolleger Alexander og Lycophron fikk han ansvaret for å samle og klassifisere all gresk litteratur. Zenodot hadde ansvaret for de episke poetene, de andre to fordelte de tragiske og komiske poetene mellom seg.
Zenodot må ha hatt en voldsom arbeidslyst kombinert med en frimodig og velfundert tillit til egne evner. Han fjernet tvilsomme avsnitt, introduserte nye fortolkninger og flyttet (eller til og med endret) enkelte verselinjer. Han laget lister over fremmedord og kartla dagene i Illiaden, slik at handlingen i fortellingen om Trojas fall ble mer oversiktlig for leseren. Han delte de homeriske diktene inn i 24 bøker, og forfattet korte hjelpeverktøy til disse. Disse hjelpeverktøyene var i bruk blant forskere på Homer helt opp til 1200 år senere
Han var også med i bibliotekets undervisningsgruppe; han holdt jevnlige forelesninger om gresk litteratur og underviste dessuten keiser Ptolemaios' barn, antagelig om noe litt mer barnevennlig. I tillegg produserte han egne dikt, som senere kommentatorer inkluderte blant de beste fra den perioden.
Zenodot er den første vi vet om som systematiserte samlingen ved hjelp av metadata. Han introduserte et system der papyrusrullene ble plassert i ulike rom etter tema. I hvert rom ble rullene organisert alfabetisk etter forfatterens fornavn (noe som kan lyde merkelig, men som sikkert bunner i at etternavnet ofte kunne være stedet de kom fra, og dét ville i alle fall være forvirrende!). Hver rull ble utstyrt med en liten lapp med informasjon om forfatter, tittel og tema, slik at det var lett å returnere den til riktig rom etter utlån.
Denne ambisiøse omorganiseringen resulterte under Zenodots fremoverlente prosessledelse i en dramatisk forbedring av brukeropplevelsen, siden brukerne/publikum/lånerne/folk kunne lese “vaskelappen”, og ikke lenger trengte å "scrolle" hele rullen for å finne ut hva som sto i den. 300 år senere innførte kristne romere såkalte "bøker”. Skriftrullen var i stor grad historie, men Zenodots geniale idé om metadata ble videreført i det nye formatet.
2000 år skulle det gå, fra det totalt overlegne bokformatet tok over markedet, til andre fremoverlente endringsledere begynte å få visjoner om å gjeninnføre "scrolling", nå på energikrevende skjermer med helseskadelig lys.
