Bibliotekartirsdag: Erastothenes
Velkommen til Bibliotekartirsdag!
Dette er Erastothenes.
Erastothenes ble født i Kyrene i dagens Libya i år 276 f. Kr.. Da han var førti år tilbød keiser Ptolemaios ham jobben som hovedbibliotekar ved biblioteket i Alexandria. Her må han ha hatt mye tid til egen forskning, for han gjorde seg bemerket på en rekke fagfelt, inkludert felt som ikke fantes før han etablerte dem.
I bibliotekets samling leste han en gang om byen Syene, som lå lenger sør, at det hendte noe merkelig der midt på dagen hvert sommersolverv. Skyggene ble kortere og kortere helt til de ble helt borte for en stund, og brønner som ellers i året lå i skyggen, hadde solskinn rett ned i seg. At dette skjedde i Syene og ikke i Alexandria var allment kjent, men Erastothenes så muligheten for et lite forskningsprosjekt: kunne dette bidra til å kalkulere jordens omkrets?
Han må ha fått tilslag på søknaden om forskningsmidler, for ved neste sommersolverv målte han skyggen av en obelisk han kjente høyden på i Alexandria, samtidig som en tilsvarende i Syene ikke hadde noen skygge. Fordi han visste hvor langt det var mellom byene (noen mener han leide en fyr til å skritte opp disse ca. 800 kilometerne) kunne han regne ut at jordens omkrets var omtrent 50 ganger så langt som dette.
Han bommet litt, men ikke mer enn at dersom fyren han leide til å spasere hadde truffet bedre med et par kilometer, så ville det stått seg (det var sikkert ikke en innleid fyr som gikk, altså, disse egyptiske landområdene rundt Nilen ble uansett målt opp på årlig basis for å finne eiendomsgrenser som var visket ut av flom). Ikke før i moderne tid har det blitt gjort mer treffsikre målinger av jordens omkrets.
Erastothenes tegnet også et verdenskart, basert på handelsreisendes beskrivelser, og lagde et rutenett som kunne brukes i navigasjon på havet. Han samlet informasjon om vulkaner, havstrømmer, og andre fysiske naturfenomener i ulike deler av verden, og skapte på en måte geografi som fagfelt (selv om andre jo hadde tegnet kart lenge før ham). Også utviklet han en metode for å finne primtall. Bare dét burde jo være nok.
Erastothenes’ kallenavn i samtiden var “Beta”, fordi de mente han aldri vant i noe, men alltid bare var nest best. Ingen kunne si hvem som var bedre, men kallenavnet satt som spikret. Verden er ikke rettferdig.
