Bibliotekartirsdag: Nadezhda K. Krupskaya
Velkommen til Bibliotekartirsdag!
Dette er Nadezhda K. Krupskaya.
Som datter av en offiser i hæren til den russiske tsaren ble Nadezhda først oppdratt i et velstående hjem, men da familien gikk konkurs og ble fattige utviklet hun en sterk interesse for marxisme. Hun tok arbeid for en fabrikkeier som organiserte kveldsundervisning for arbeiderne sine. Offisielt underviste hun lesing, skriving og regning. Uoffisielt foret hun de som var klare for det med revolusjonær litteratur som marxistene oppbevarte i hemmelige biblioteker.
I en av de mange hemmelige lesesirklene og diskusjonsgruppene hun var med i møtte hun Vladimir Ilyich Ulyanov, bedre kjent for ettertiden som Lenin. Ikke lenger etter dette møtet ble Vladimir sendt i eksil i Sibir, og den eneste måten hun kunne følge med ham dit var å gifte seg med ham. Som dedikert kamerat i bevegelsen gjorde hun selvsagt det. Året var 1898.
Da det treårige eksilet var overstått dro paret til Geneve for å publisere revolusjonære tidsskrifter. De endte med å flytte mye rundt i Europa. Lenins venner var litt uenige om hvordan revolusjonen best kunne gjennomføres. Lenin ønsket å være effektiv i revolusjoneringen. Han ville ha en liten gruppe profesjonelle revolusjonære med et stort bakland av sympatisører utenfor partiet, andre ville ha en kjempestor samling med aktivister. Nadezhda var egentlig ikke enig med sin ektemann i at det bare var å kjøre i gang med revolusjonen så fort som mulig, men da de satt i Geneve og hørte om at tsaren ble styrtet våren 1917, lot hun være å gjøre noe nummer av den betenkeligheten. Høsten samme år tok Lenin og bolsjevikene kontroll over Russland. Nadezhda benyttet anledningen til å presse de nye russiske myndighetene til å anerkjenne den internasjonale kvinnedagen.
Nadezhda ble statssekretær i det nye utdanningsdepartementet, med ansvar for voksenopplæring. Fra denne posisjonen organiserte hun en kraftig oppgradering av sovjetenes bibliotekssystem. Hun satte i gang storstilte undersøkelser av bibliotekenes tilstand, oppfordret til samarbeid på tvers av institusjoner, og til å åpne bibliotekene for publikum så alle kunne benytte seg fritt av dem. Hun kjempet for å etablere formelle bibliotekarutdanninger, og ønsket at bibliotekarene skulle være tilretteleggere for en verdensomspennende revolusjon – en revolusjon som var avhengig av at arbeiderne kunne lese og skrive.
Fra 1929 til sin død i 1939 var hun viseminister for utdanning og hadde stor innflytelse på hele det sovjetiske utdanningssystemet. Mellom 1970-1992 sponset russiske myndigheter en internasjonal pris, UNESCO Nadezhda K. Krupskaya literacy prize, som ble utdelt til personer og organisasjoner som hadde arbeidet for voksenopplæring i leseferdigheter. Asken hennes ligger ved siden av Lenins mausoleum i Moskva.
