20 antikke skrivetips

Markus Fabius Quintillian

Antikkens retorikere var jurister eller politikere. Oppgaven deres var å overbevise en dommer eller et annet konkret publikum om hvordan de burde forstå og respondere på ulike problemstillinger.

Mange av rådene de gav sine studenter er like nyttige for moderne studenter. Deres innsikt i skriveprosessen, og forståelse av forholdet mellom avsender, mottaker, intensjon og tekst, er fremdeles gull verdt for alle som arbeider med å overbevise andre - inkludert alle studenter som skal øve på å skrive såkalt akademiske tekster.

Her er noen av de siste 2000 års beste skrivetips, litt omskrevet for å tilpasses et moderne publikum:

TIPS I

Øver du på å skrive fort vil du ikke lære å skrive godt; men øver du på å skrive godt vil du lære å skrive fort.

Ny forskning bekrefter det de gamle retorikerne påsto: Mental og kroppslig ferdighetsutvikling er nært knyttet sammen. Et generelt råd, enten det gjelder kroppslige bevegelser eller intellektuelle anstrengelser, er: vær oppmerksom på hva du gjør, og ta det sakte.

TIPS II

Tenk alltid på tekstens målgruppe og effekten du vil teksten skal ha på dem. Se dem for deg mens du skriver.

En akademisk tekst kjennetegnes av to ting: den tenkte målgruppen og hva teksten er ment å gjøre. Ikke heng deg opp i formelle kriterier for hvordan kildehenvisninger bør brukes, hvilke begreper som er riktige, eller hvordan teksten skal struktureres for å bli “korrekt”. Disse formalitetene vil falle på plass jo bedre vi forstår hvem leserne er, og hva vi prøver oppnå med teksten.

TIPS III

Les tekster av mange ulike forfattere. Legg merke til hva de gjør som er bra. Etterlign det beste fra hver av dem.

Ikke les kun for å få informasjon om emnet du skriver om. Gjør det også for å finne ut hvem de andre i fagmiljøet ditt er, hva som står på spill i diskusjonen deres og hvordan de forsøker å overbevise hverandre. Teksten din er ment å være et innspill i den diskusjonen. Lær av hvordan de snakker sammen. Våg å tenke nytt om dét også. Oppsøk og lær av de som uttrykker seg litt annerledes enn de fleste.

TIPS IV

Aksepter at det å håndtere distraksjoner er en ferdighet som må øves på.

Noen distraksjoner er åpenbare, som sosiale medier eller nyhetsoppdateringer. Andre er mer subtile, som en plutselig trang til å gjøre husarbeid eller kontakte en gammel venn. Og så finnes det en forførerisk type distraksjoner som ser ut til å være relevante for det vi arbeider med, men som ikke er det vi bestemte oss for å gjøre i denne arbeidsøkta. Aksepter at du vil bli distrahert. Skriv alle distraksjonene ned på et ark etterhvert som de kommer, og ta hånd om dem på et senere tidspunkt hvis de fremdeles er like fristende da.

TIPS V

Ingen kan gjøre flere oppgaver på en gang. La arbeid være arbeid, og hvile være hvile.

Oppgavene vi gjør når vi studerer er ment å være øvelser som skal gi oss nye ferdigheter. Ingen kan lære nye ferdigheter uten å ha oppmerksomheten festet på det de øver på. Hvis vi prøver å lære oss flere ting samtidig, vil vi ikke lære noen ting.

TIPS VI

Planlegging og forberedelse er viktig, men vær åpen for kreative innfall og uventede omveier.

Noen planlegger nøye, men synes det er vanskelig å endre planene i ettertid. Andre lar være å planlegge fordi det uansett vil bli endringer. Å planlegge er å forestille seg handlingsmulighetene som finnes i fremtiden innenfor gitte begrensninger. Men virkeligheten forandrer seg hele tiden, så uansett hvor gode planer man legger må man regne med at de må endres. Denne dobbeltheten er et poeng i seg selv. Å legge planer, følge dem, og så lage nye planer fordi omstendighetene endrer seg, lærer oss å improvisere godt i uforutsigbare situasjoner. Og dét er det viktigste vi kan øve på. Så planlegg, og planlegg igjen.

TIPS VII

Les tekster i mange ulike fag og sjangere. Lær noe fra alle.

Det er lett å tenke at man best øver på akademisk skriving ved å holde seg til tekster innenfor ett enkelt fagfelt. Men forskning viser at mange får mer ut av å lese flere ulike sjangere, også fra andre fagfelt enn sitt eget. Man kan lære mer om sin egen sjanger ved å prøve seg på andre, eller bruke elementer fra andre sjangere i sin egen for å forbedre deler av den.

TIPS VIII

En students fremste og viktigste egenskap er å ville gjøre ting på en god måte.

Å studere er å lære seg nye ferdigheter. Det krever mot og utholdenhet. Det krever ærlighet - mot andre, men først og fremst mot seg selv. Det krever besluttsomhet, motstandsdyktighet og evne til å hvile og hente seg inn etter uvante påkjenninger. Hvor god student man er bestemmes ikke av hvor mye man kan fra før, men av hvordan man forholder seg til å lære nye ferdigheter. Den beste innstillingen er å være villig til å forsøke noe man ikke kan, gjøre feil, ta imot rettledning, og så prøve å forbedre seg. Om og om igjen.

TIPS IX

Like viktig som å få mer kunnskap er å bygge opp et forråd med ord og gode formuleringer.

Les som en som skriver egne tekster. Når du leser et avsnitt som overbeviser eller fenger deg, stans og legg merke til hvorfor. Kanskje det har å gjøre med hvordan teksten er bygget opp, hvordan forfatteren endrer rytmen i den, eller hvilke metaforer og ordvalg de gjør. Samle gode formuleringer, og lag egne versjoner av dem.

TIPS X

Ingen kan lære oss å skrive godt. Vi må lære oss det selv, ved å øve på det.

Vi må forstå at skriving i praksis (inkludert akademisk skriving) ikke handler om å kjenne til og følge skriveregler, men om ferdighetsutvikling. Ingen kan informere eller undervise oss til bedre ferdigheter. Vi må øve. Vi må bryte ferdighetene ned i mindre deler, og øve på disse delene spesifikt og målrettet. SÅ må vi øve på å binde dem sammen igjen. Kun når vi gjør dette har det hensikt å få veiledning.

TIPS XI

Det beste stedet å skrive er et uten avbrytelser og distraksjoner.

Enkelte føler de ikke kan skrive uten å ha varm kaffe i favorittkoppen. God fyr i peisen. Rolig musikk i hodetelefonene. På hytta. Alene. En stormfull høstkveld.

Ikke gå i fella og tro at du trenger noe av dette for å skrive. Du trenger kanskje noe å skrive med og på, men har du ikke en gang dét kan du tenke på teksten. Vær avhengig av så lite som mulig for å skrive, så vil du ha færre distraksjoner å bekymre deg for og lavere terskel for å komme i gang.

TIPS XII

Unngå perfeksjonisme. Begrens korrekturlesingen til det nødvendigste. Levér når teksten er god nok, ikke fullkommen.

Det tar tid å gjøre en tekst ferdig. Av og til har man tid til å la den ligge litt og komme tilbake til den senere med litt nye øyne. Andre ganger har man ikke tid til det. La ikke frykten for å gjøre feil hindre oss i å gå videre fra denne teksten til neste tekst. Egentlig er ingen av tekstene vi skriver noen gang helt ferdige. Vi kan alltid forme dem på nytt til nye formål og nye målgrupper.

TIPS XIII

Ikke sett din lit til inspirasjon eller flytsoner. Fokusér på målgruppen og hva teksten er ment å gjøre.

Det vi opplever som å "være i flyten" kan også bety at vi skriver uten å tenke over hva vi egentlig holder på med. Det kan bety at vi gjengir floskler og klisjeer vi har lest andre steder eller skrevet mange ganger før. Da må vi bare skrive om på nytt likevel. Minn deg selv på hvem du skriver til, og hvilke poenger du vil overbevise dem om.

TIPS XIV

Øv forståelse og stil ved å skrive korte sammendrag av lange tekster.

Det finnes ingen perfekte avsnitt. Det finnes bare avsnitt vi prøver å skreddersy til teksten de skal være en del av. Det kan bety at vi må skrive om slik at flere avsnitt blir til ett og lange avsnitt blir kortere. Øv på dette ved på forkorte tekster du har skrevet tidligere, eller skrive korte sammendrag av andres tekster.

TIPS XV

Øv forståelse og stil ved å skrive utvidelser av korte tekster.

Det finnes ingen perfekte avsnitt. Det finnes bare avsnitt vi prøver å skreddersy til teksten de skal være en del av. Det kan bety at vi må skrive om slik at flere avsnitt blir til ett og lange avsnitt blir kortere. Øv på dette ved å ta avsnitt du eller andre har skrevet, og utvide dem til tre eller fire avsnitt.

TIPS XVI

Del opp oppgaven du skal løse i mindre deler og gjør én del av gangen.

Frem til alt skal veves sammen til en helhet spiller det ingen rolle hvilken rekkefølge du gjør delene i. Når du går tom på en del, ta en pause og gå løs på en annen del.

TIPS XVII

Øv på deler av teksten når du ikke skriver.

Mange kreative formidlere vet at om man arbeider konsentrert med et konkret og vanskelig problem, og deretter lar det ligge for å gjøre noe helt annet en stund - leke, spille eller slappe av – så kommer man ofte på en løsning etterpå. Underbevisstheten arbeider videre med det vi har fokusert på, også når vi ikke er oppmerksomme på det.

TIPS XVIII

Øv på å skrive godt, også når innholdet er uinteressant eller mangelfullt.

Det er viktig å forstå forskjellen på tekstens innhold og tekstens form. Uansett hva vi synes om innholdet kan vi uansett øve på å forme teksten på gode måter.

TIPS XIX

Det viktigste er ikke at teksten er formelt korrekt, men at den har en overbevisende effekt på målgruppen.

Ingen formelle kriterier kan i seg selv gjøre en akademisk tekst mer overbevisende for et spesifikt fagmiljø. Etterhvert som vi blir kjent med fagmiljøet vi prøver å overbevise, vil vi kunne se for oss hvilke innvendinger, fordommer eller blindflekker de har. Når vi vet hva vi vil oppnå med teksten blir det lettere å omstrukturere den med det formålet for øye. Slik blir formelle kriterier gradvis intuitive for oss som fagpersoner, heller enn eksterne krav vi forsøker å leve opp til.

TIPS XX

Skriving og lesing er ferdigheter vi kun kan lære ved å øve oss. Gjør dem til vaner.

Ha alltid med deg blokk og blyant. Noter tanker, store og små, hver dag. Spar på noe, kast det meste i søpla, og begynn på nytt. Slik blir vi gradvis bedre til å sette ord på papiret uten å føle at det må være klokt eller korrekt hver gang. Skriv lister, tegn skisser, begynn å lese en bunke bøker uten å fullføre noen av dem.