Bibliotekartirsdag: Cosimo de Medici
Velkommen til Bibliotekartirsdag!
Dette er Cosimo de Medici.
Cosimo var overhode i den superrike Medici-slekten som gjennom bank- og utlånsvirksomhet holdt hjembyen Firenze og forsåvidt resten av Europa i sin hule hånd fra begynnelsen av 1400-tallet.
Han hadde aldri noe offentlig verv. På dødsleiet var Cosimos siste råd til sine sønner følgende: Vær generøs med de fattige, medgjørlig overfor de rike, og hold dere utenfor offentlighetens lys. Omtrent som de fleste superrike i dag, altså. Likevel var det ham fremmede fyrster besøkte først dersom de trengte bystaten Firenze (på den tiden en av Europas viktigste handelsbyer) sin velsignelse. Også dét kanskje litt som de superrike i dag.
Da Cosimo studerte ved Robert de’Rossis akademi ble han bestekompis med Niccolo Niccoli, og sammen delte de en interesse som skulle sette preg på europeisk kunst- og kulturhistorie i flere hundre år: de samlet gamle manuskripter av klassiske forfatteres verker. Da Niccolo døde overtok Cosimo hele sin venns beholdning.
I 1444 grunnla Cosimo Firenzes første offentlige bibliotek, som ble designet og bygget av “hans” kunstere. Han betalte for byggingen og for alle bøkene, og dro selv på en rekke reiser for å finne flere manuskripter og bøker som kunne inkluderes i samlingen. I tillegg betalte han reisene til utvalgte bokspeidere som dro til Syria, Egypt, og Hellas for å finne flere. Han ansatte 45 personer til å oversette og transkribere manuskripter. Biblioteket var åpent for alle og helt gratis.
Europas samlede gjeld til Cosimo finansierte hans personlige interesse for kunst. Han hyret arkitekter, skulptører og malere til å bygge palasser og sette i stand klostre, kirker og monumenter. Donatello, Brunelleschi og Filippo Lippi mottok alle sin lønn fra Cosimo, og lagde sine nå berømte kunstverker på hans bestilling. Medici-slekten finansierte Michellangelos senere verker, samt Uffizi-museet og i praksis det meste av dets innhold.
Medicidynastiet holdt tømmene i Firenze i om lag 300 år. I løpet av denne perioden kontrollerte de i stillhet og med myndig hånd intet mindre enn tre paver og en rekke kongelige i flere europeiske land. Slekten døde ut fordi de ikke kunne se for seg at kvinner skulle kunne arve titler og makt – de siste Mediciene døde sønneløse rundt 1800. Hvor døtrene ble av vites ikke.
I Kristiansand har vi fått vår egen lille Cosimo-spire i Nikolai Tangen. Også han nærer en personlig interesse for det kunstneriske, og har vist stor evne til å tjene masse penger på å spekulere i andres gjeld. Disse pengene, som han helst ikke vil skatte av, har han brukt på billedkunst, som han har overtalt sine venner i vår sørlige renessanseby til å stille ut i en gammel og for anledningen ombygget silo. Det prisbelønnede arkitektoniske signalbygget har etter hvert vist seg ganske populært (med unntak av noen få lokale rikinger og kranglefanter) blant så vel bybefolkning som cruiseturister. Helt gratis å komme inn er det dog ikke, og om det fører til en humanistisk renessanse blant byens kunstnere gjenstår å se.
