Bibliotekartirsdag: Karl Marx
Denne siste Bibliotekartirsdagen i 2025 skal vi feire de aller viktigste skikkelsene i bibliotekets historie – nemlig brukerne!
Her er den evige studenten Karl Marx.
Karl var opprinnelig fra Tyskland. Som ung voksen publiserte han et lite hefte der han anbefalte arbeidere å organisere seg for å kreve en mer rettferdig fordeling av beslutningsmyndighet og produksjonsmidler. Det heftet ble så populært at han måtte dra i eksil.
Han slo seg ned i London, og ble en entusiastisk bruker av byens offentlige bibliotekstjenester. Han tilbrakte det meste av sin tid i British Museums to lesesaler. Der leste han historiebøker og samtidsfilosofi, og tok gode notater ved siden av.
Karls jevnaldrende venner syntes det var teit at han bare satt på lesesalen hele tiden. Det var viktigere å engasjere seg politisk, mente de. Det skjedde jo så mye spennende rundt omkring i Europa som Karl gikk glipp av. Mange av dem, som den populære og kule Mikhail Bakunin, sluttet å være venner med Karl fordi Karl heller ville lese enn å reise rundt og sloss i europeiske hovedsteder.
Men Karl tok seg god tid i studiene. Etter nesten tjue år på lesesalen hadde han skrevet en hel bok. Den het Das Kapital, og var en historisk og kritisk analyse av samtidens økonomiske system, samt alle samtidens borgerlige analyser av det samme. Han skisserte også hvordan han trodde det kom til å gå med samfunnet i fremtiden.
I mars 1848 gjorde arbeidere og radikale intellektuelle opprør i Paris og opprettet et revolusjonært folkestyre, den såkalte Pariskommunen. På denne tiden skrev Karl til sin venn Friedrich Engels at han var blitt oppriktig bekymret for at revolusjonen skulle seire før han rakk å få utgitt boken sin.
Men europeiske statsledere kom ham til unnsetning. De ustyrlige arbeiderne i Paris skremte dem nok til at de la til side sine innbyrdes uoverensstemmelser: Tyske Otto v. Bismarck løslot og sendte hjem 100.000 franske krigsfanger, slik at den franske hæren fikk styrker nok å sette inn mot egen sivilbefolkning. Mellom 20-30.000 mennesker ble drept i sammenstøtene, og 40.000 ble deponert. Arbeidernes opprør var over for denne gang.
Dermed fikk Karl utgitt boken sin uten at revolusjonen kom i veien for den. Den regnes i dag som et av de mest innflytelsesrike verkene i moderne tid. Hans tidligere venn Mikhail Bakunin, til sammenligning, huskes mest (hvis i det hele tatt) som en brautende bråkebøtte som ikke oppnådde noe som helst.
Det er noe å tenke på for studenter og andre som er redde for å gå glipp av noe som skjer, eller tror “engasjement” i studietiden vil bære mer frukt enn grundig lesing og gode notater ved siden av.
PS. Her er forresten et bilde av Karls lånekort, med hans signatur:
